Bloggarkiv

lørdag 26. november 2016

Ikke denne gangen.

Greit, jeg skal innrømme det; jeg elsker å handle ting.
Spesielt i sesongene, men sitter gjerne i ettertid med enorm anger.

Av erfaring gjør jeg det jeg kan for å holde meg unna butikkene i disse dager, nettopp fordi at den delen av hjernen og vettet som blir mest påvirket av fine "black-friday"- og førjulsreklamer har kicket inn og opererer med en vanvittig aksellerasjon. Alt som glitrer, skinner, lyser eller blinker og som jeg til vanlig ikke liker - syns jeg er helt topp akkurat nå. Jeg vil ta på alle utstilte juletrær, lukte på alle stearinlys, smake på samtlige pepperkaker og kakemenn og vil gjerne kjenne på alle jukse-pakkene som ligger under de utstiltejuletrærne. Til og med klesbutikkene virker interessante når det er juletid! Julegata i sentrum er tent og julegrana er plassert, men ikke tent riktig ennå.  Og når de nå spiller julesanger over høytalerene på kjøpesenteret, butikkansatte pynter seg ekstra mye og butikkene ellers setter ut smaksprøver i julekategori, og det pyntes sakte, men sikkert opp, så kjenner jeg at da er permisjonslivet ekstra digg <3 Og pengeboka i faresonen!


Det kan nesten sammenlignes med hvordan katta vår oppførte seg da vi (hun) fikk oppleve løpetid for første gang i uken som var. Hun ballet seg inntil og rundt støvsugerslangen, la seg med rumpa i sky og mjauet til den store gullmedaljen når hun ante at det var mannepuser utenfor døren. Det var ingen tvil hvilke ønsker eller impulsive behov lille Pusi hadde, som tydeligvis hadde fått sitt første besøk av Hormonine. For å slippe maset med en gneldrende katt, som ventes sterilisert innen kort tid, så fristet det veldig til tider å slippe vår lille innekatt ut slik at hun fikk nyte hormonene, men akkurat som med pengeboka ville den sure januar svi veldig - spesielt dersom vi i tillegg måtte dele bolig med et kull kattunger.









Jeg var heldigvis så lur og vis for en tid tilbake, og etter noen år med å forsøke å øke selvkontroll mtp impulskjøp, så da skaffet jeg meg en slik tak for å ha på postkassa:
Men i og med at vi bor i et fellesskap med andre så er det alltids NOEN som slenger fra seg søppelposten sin i kroken i fellesgangen. Spesielt er det den bombarderende julereklamen og da har jeg veldig lyst å plukke den opp.
"For å rydde opp og kaste det i søpla, for å være en god og omtenksom beboer" - tenker du kanskje nå?
Nei, ikke i det hele tatt.
Jeg vil ha det med meg hjem. Jeg vil lage en kopp kakao eller gløgg og bare bla i Nille-, Sparkjøp-, Coop Obs'-, Tilbords-, Europris'- eller hva-det-nå-enn-er-reklame og nyte julebildene og lokkeprisene. Jeg skulle planlagt kjøp av de fine pyntegjenstandene som vi ikke ville hatt plass til, et nytt fleecepledd for eksempel med julemotiv, og som vi helt sikkert har fra før av. Litt høyere og penere melkeglass som vi ikke har plass til. Tøfler med nissemotiv som jeg i januar ville irritert meg over fordi de tar ekstra plass. Ja, til og med nye matchende pysjamas til alle i familien, som vi heller ikke har bruk for, skulle alle blitt beundret av meg i julestemning og stearinlysglød.


Mulig at samboeren min ikke ville blitt like begeistret eller ha mye forståelse og tålmodighet hvis jeg begynte å ta med andres søppel hjem. For jeg kan skjønne det.  Faktisk så finnes det TV-show der de viser mennesker som gjør slikt, nemlig "Syke samlere", eller "Hoarders" som det så fint heter.

Så inntil videre får jeg gå forbi denne reklamesøppelhaugen med juletema, som noen i borettsskapet har slengt fra seg, og håpe at jeg ikke faller for fristelsene på TV-reklamene.