Bloggarkiv

mandag 4. september 2017

Føler du deg kallet?

Jeg fikk nylig opp øynene for en stillingstittel som jeg ikke hadde helt klar for meg innebærer. Finnes jo flere titler som er skapt av noen kreative sjeler som ønsker å få oppmerksom. Slike annonser der de søker etter "superhelter", "verdens beste ------", "rockestjerner i bar", "conference crew" (leses kult, men jeg uttaler dette "conferen screw" så kunne personlig ikke vært det selv - før uttalelsen min bedres
Over flere år har jeg sett slike spennende utlysninger av jobber fra barnehager, rekrutteringsselskap og hotell, men nå har jeg altså funnet en ny tittel som jeg bøyer meg i støvet for:

Jobb som romvesen <3
Tjeldsundbrua Kro & Hotell søker etter romvesen som ønskes å jobbe i 50% stilling hos de. Ikke nok med det, men det er nemlig mulighet for høyere stillingsprosent i deler av året! Noen av kriteriene er bl.a at du må jobbe selvstendig, effektivt og ha sertifikat i klasse B, men når jeg tenker over det er det er vel noe et romvesen har innebygd i sin personlighet? Tenk så spennende!

Jeg har alltid fundert på om det faktisk finnes liv utenom jorda og hvordan de i lever livene sine med 8-4 jobb, reisevei og syke barn, men nå trenger jeg ikke tenke på kornsirkler, merkelige lysglimt på jorda og unaturlige fotspor i sanda lenger - for jeg vet at de til og med har tariffestet lønn på Tjeldsunsbrua Kro og Hotell.

Så til deg som søker på denne stillingen og som ender opp med å få den; du har fått den kuleste tittelen en kan ha :)

fredag 1. september 2017

Det gamle er fortsatt eldst

Det sies at jo eldre en blir, så blir man også mer vis. Jeg har forsøkt å være 7 måneder uten egen bil og kjørt buss til og fra jobb. Dette gikk veldig fint og det har rett og slett vært befriende å være uten fast bil som jeg stod ansvarlig for og som i tillegg hadde en stor porsjon verdi/kapital bundet til seg. Den forrige bilen ble solgt for 55.000 kr og ble frigjort kapital som jeg kunne investere videre. Det var helt herlig å vite at disse pengene ikke lenger var bundet til en stor metallmaskin på størrelse med soverommet og med uendelige mange ledninger som ventet på å sabotere noen år lenger frem.


Men så kom våren, med sommeren og ferien rett etter, og behovet for å forflytte oss til fotballkamper, bursdager, alt-mellom-himmel-og-jord i helgene med 1-åring, 6- og 8-åringen kom brått. Dessverre ble bussprisene og logistikken alt for avansert for at vår lille familie skulle basere oss på å være uten bil i helgene. Vi kunne selvsagt ha lånt oss bil noe jeg både søkte og forhørte meg om hos de forskjellige selskapene, men lånebil fra fredag-søndag kom raskt opp i 1500 kr og det syns jeg ble tullete. Dessuten måtte jeg levere fra meg bilen ett sted jeg likevel måtte ta bussen tilbake fra - så da kom vi like langt.


Så jeg ble nok en gang tilhenger igjen på Finn.no og bestemte meg for å finne en helt ok bil med lav km og som var vedlikeholdt. Det tok rundt en måned fra jeg startet prosessen og til jeg fant det JEG var villig til å kjøpe.


Si hei til det nyeste familiemedlemmet, Ford Focus kombikupé :) Dette er en 16 årig søt og liten eldre dame som har kjørt hele 107.000 km og som oppfører seg trivelig og hyggelig i selskap med andre og som ikke har så mange hemmeligheter. Det at den også er lys på farge var en søt bonus )


Screenshot_20170901-210303.png


Fakta (alle følelser tatt bort!).
Prisen jeg betalte var hele 13500 kr, som ble oppgjort der og da ved kjøpet. Ingen billån, ingen renter, ingenting! Den bruker overraskende lite drivstoff, for vet du hva? Det er en relativt liten bil, men jeg merker ingen forskjell fra denne og O'store Mazda 6 innvendig. Den største forskjellen er at jeg ikke lenger kjører en bil på størrelse med ei flytebrygge og barnevogna gjør denne bilens bagasjerom like skitten som hvilken som helst annen stasjonsvogn.
Tanken har kun blitt fylt én gang i mitt eie og har langt over halv tank igjen - så weeeey for det :)


Pssst: Jeg liker at den ikke har for mange knapper å trykke på og at brytere i bilen er enkle å forholde seg til.





fredag 28. juli 2017

Siste feriedag

Hvordan skal man starte et nytt innlegg, når det er flere måneder siden det siste innlegget ble skrevet? Kunne jeg ha startet med "jeg skal skjerpe meg, er alt for lenge siden jeg skrev noe sist og nå har jeg MASSE å skrive!", eller ville det kanskje vært mer passende å startet med noe som lyder "Jeg har savnet dette/deg/dere og nå er vi tilbake:)"? Burde jeg hatt et bilde av noe som skulle symbolisere å komme tilbake etter en pause, i såfall - hva i alle dager skulle det ha vært? Kanskje jeg nå intensivt skriver i 5 dager, klapper meg på ryggen, og håper at neste skriverunde ikke ligger for langt fram i fremtiden?

Sannheten er at det har vært så hektisk at skrivingen ikke ble prioritert. Jeg har i løpet av månedene fra mars og til nå hatt en runde med jobbskifte, mini har blitt over 1 år og har t.o.m lært seg å gå, pusset opp soverommet, mellomste begynner på skole til høsten og den eldste blir enda eldre og Familien AS trives og nytes. (Har også fått 2 rotfyllinger i løpet av juni.....Au!)

Sommerferien min er over, hadde faktisk siste feriedag i dag. Jeg kan med alle penners (pennenes/penn's ?)  farger og fasonger skrive under på at feriedagene har gått ekstremt fort, men må ærlig innrømme at det blir litt godt å komme tilbake til hverdagen igjen. 

Når jeg tenker på kommende måned som kommer (altså august) som symboliserer så mye rart, så blir jeg litt tankefull av det. For mange er akkurat denne augusten starten på noe helt nytt. Kanskje skal de starte på skole og har en stor porsjon med spenning og en dæsj opparbeidet mot for den kommende tiden, uansett om de nå er 6 år eller 23 år. Kommende sykepleier-, tannpleier-, vernepleier-, akvamedisin-, lærer-, ingeniør-, og filosofistudenten, ja og til og med den lille store 6-åringen med gul ryggsekk og Pikachu-pennalet klart, sitter nok alle sammen med forventninger og spenning for den tiden som er i vente. Jeg syns helt klart at dette er en magisk måned, på lik linje som desember og tiden før jul kan være, for det er noe helt spesielt som skjer med stemningen i byen når august tikker inn, og med det låner jeg samboerens tøfler og nyter siste feriedag med stil.. :)


mandag 17. april 2017

Blogger, nettside og ting og tang jeg følger med på:

Tenkte å la dere få litt innsyn i det som jeg følger med på i hverdagen. Eller kanskje også ville kalt "stalker" i hvertdagen.


Det jeg for det meste leser handler om mennesker som har tatt bevisste valg om å bli finansielt fri i løpet av en gitt periode, og som gir en liten bit tilbake i form av å skrive om det til andre slik at en også kan gjøre litt av det samme.

"Moderbloggen" er denne: Mrmoneymustache
Early retirement extreme - har også boka og leser jevnlig i den.
1500 days
Rootofgood
Grizzlymomanddad


tirsdag 28. mars 2017

Litt ettertanke

Det at jeg har vært fraværende når det gjelder bloggskriving de siste to-tre måneder og at det likevel har vært flere hundre visninger av bloggen i mellomtiden, syns jeg er svært hyggelig og kanskje beviser litt for min egen del at det finnes noen som har nytte av dette? Om så til underholdning =)

Det har vært flere store endringer i familien og vi nyter dagene som de er.
Bilen er borte og savner jeg den? NEI. Jeg elsker å være fri fra denne utgiftsposten.
Jeg har i to hele måneder brukt bussen som fremkomstmiddel, og i og med at jeg har en eviglang oppoverbakke fra hovedveien og hjem, beveget meg mer fysisk på disse to måneder enn jeg samlet har gjort på et halvår med bilen. Ok, et helt år da, men hvem teller? Er trossalt 723 skritt fra busstoppet og til inngangsdøra.
Jeg har gjort meg noen tanker på for-siden av bilhold dersom jeg senere skulle ha et behov for en bil, og da tenker jeg å følge disse kriteriene:
- Bilen skal være over 30 år, slik at en får lavere åsavgift (455 kr vs 3000 kr)
- Det skal være en bil jeg kan erstatte kontant, dersom den skulle bryte sammen. Ansvarsforsikring.
- Være en stabil bil med god historikk og statistisk lang levetid.
-  Gjerne ha bulker og være grusomt stygg, da blir den litt billigere og ingen parkerer ved siden av den :)

Jeg har innsett at jeg ikke har grønne fingre, ettersom de fleste plantene mine døde. Så det var et hyggelig innsyn i hva jeg (under absolutt alle tenkelige omstendigheter) IKKE har noe som helst peiling på. All ære til gartnere og grønnfingrede hobbyplantere som får dette til.
Likevel skal jeg forsøke å få til tomatplanter og agurkplanter, så vi får se hva dette blir = )

Hjemmelaget veggpynt (gutterommet)

Nå er det lenge siden jeg har lagt ut noe som helst hjemmelaget, så da tenkte jeg å vise pynten jeg laget på gutterommet for noen dager siden. Alt jeg trengte var saks, lim og godt humør. Jo, så var det ark i forskjellige farger og lærertyggis for å henge verket opp : )

Ettersom at guttene her liker biler så var det en grei sak å  klippe ut. Først laget jeg en mal - for så å overføre bildet til ønskede fargeark. Hjulene og hjulkapslene gikk gjennom samme prosedyre, og vipps fikk jeg laget ligg veggpynt til gutterommet. Se resultatet under :)


Well spent time det der <3


I og med at det er lærertyggis på baksiden av bilene så kan disse flyttes på. 
De er kanskje ikke de fineste bilene eller har korrekt utforming, men når jeg legger bilen med kortsiden opp kan det nesten se ut som en Disney-truck ;)

fredag 6. januar 2017

DIY oppbevaring

Da et at mine flere mål for 2017 er å gjenbruke ting og tang, istedenfor å handle nytt - laget frustrasjonen over smånipset over kjøkkenskapet meg et prosjekt for noen netter siden. Mye at det vi har på kjøkkenet brukes ofte, men kanskje kun 1 gang om dagen - og når det står på kjøkkenbenken så blir det bare rotete.
Siden vi har en baby i hus så bruker vi bleier, og disse bleiene kjøpes i utrolig irriterende store Pampers-pappesker som vi til nå har kastet. Vi har mange av dissse eskene fra før av i boden til å pakke julepynt, klær osv, så der er det ikke plass til flere esker. Så i går dro vi på Jysk og kjøpte metervare med stoff, og i nattens hete (baby var våken og aktiv og jeg i et kreativt hjørne) så laget jeg nye bokser vi kunne ha oppå kjøkkenskap.



Med saks, limpistol og godt humør både hos mor og sønn, så fikk vi laget nye bokser.

Voila, rotet på kjøkkenskapet er gjemt!  :-)

torsdag 5. januar 2017

Å bryte seg inn hos andre

Banker på forsiktig for å forsikre at ingen er hjemme. Åpner den uløste ytterdøra lydløst og tørker av skoene grundig, plasserer skoene i yttergangen og går inn i gangen med musestille steg. Den første døra blir åpnet med samme stil som ytterdøra og det speides rundt etter noe. Uvisst hva, men speides skal. Fortsetter til neste rom som gjemmer både stue og kjøkken, ja, til og med et soverom. Til min store begeistring er det bilder klistret opp etter veggene og hellige St.Atus dekker hver eneste millimeter av mellomrommene mellom bildene. Bildene er i alle tenkelige nyanser og størrelser, og de færreste med filter. Familiens middager er veldokumenterte med næringsinnhold og korrekt bruk av farger - en hver bildekunstners og kunstlærers drøm. Bildet som er størst av dem alle, med bakgrunnslys, er av barna som er rene i klærne smiler så bredt, står så pent med velynglete 6-ere på karakterkortet, som helt tilfeldig er plassert i midten av kameralinsen. Det gjør en hver forelder hoppende glad å se at selv om ikke deres egne barn har glinsende tenner og symmetrisk smil på kamera, så har heldigvis naboungene dette. Det at de i tillegg også har et overlykkelig karakterkort gjør det bare enda hyggeligere å være deres nabo. Ferieturer til eksotiske land, og den avbildete familien med enda flere smil har en smitteeffekt som gjør at en selv setter enda mer pris på neste års ferie til Boden. Etter å ha inspisert veggen fra tå til topp er det sent og det er på tide å dra hjem til sin egen vegg. “Trykk”. “Velkommen hjem” sier Facebook etterfulgt av “Hva tenker du på?”.





Det at foreldre ikke har tid på ettermiddagen til å gjøre aktiviteter sammen med barna sine, når de kommer hjem fra skolen, er fullt forståelig. I dagens samfunn der alt går fort og er målbart er kanskje det viktigste å være effektiv. Med over 400 venner på Facebook sier det seg prosentvis at de 4 en selv har hjemme er kun 1 % av omgangskretsen, slik at i disse tilfeller sier det seg selv at en bør prioritere de 99 andre prosentene. Mange av vennene på Facebook oppdages fra over 10 år tilbake og det tar overraskende svært lang tid å sette seg inn i livene deres fra ungdomsskolen og til i dag, 28 år gammel med mann, barn og hund eller katt.  Andre som en ikke har som venner på Facebook, ennå, må sjekkes innom ukentlig i fall det skulle være noe kritisk viktig. Det er klart at dette tar tid.
Heldigvis finnes det en funksjon som er en tidslinje på veggen, med milepæler i kronologisk rekkefølge, og gjerne tilhørende musikk. Etter å ha vært flere timer borte fra hjemmet, kanskje 8-10 timer, har hvertfall 50 av vennene oppdatert sin status - og ettersom hvert av innleggene må leses og likes og kanskje deles, så kan en forsåvidt slå to fluer i en smekk og finne dagens tema ved middagsbordet. “Reiser til syden - kommer tilbake om 2 uker. Lykke!”, “Takknemlig for livet, YOLO” er to potensielle statusoppdateringer som kan diskuteres med innlevelse av alle familiens medlemmer, til og med blikket fra katten inkluderes.




Det er hard trening å lære teknikker og metoder for å både se, høres og virke overrasket når kanskje en venninne forteller om den en langholdte hemmeligheten om graviditet. Spesielt utfordrende er det når det er en uke siden en utfyllende ultralydbildeserie og en avbildet graviditetstest ble lagt ut på Facebook, og en i tillegg hadde trykket “liker” på statusen. Det skal både trening og pusteteknikk til for å passe på å ikke svare “Det vet jeg, det er old news - må scrolle langt for å finne det nå” i det hun spør  “Hva tenker du om det?”.

Når man så i tillegg har kommet så langt i den teknologiske verden har vi heldigvis mange hjelpemidler som gjør all denne oppdateringsjobben enklere. Det at det finnes apper som må være gudegitte, som gjør at en kan sitte på Facebook overalt, ved bare noen få trykk på en telefonskjerm, gjør at også toalettet kan benyttes som en ergonomisk rumpe- og ryggstøtte, når en scroller nedover vegger i andres hjem.

Da kan en tenke seg at de vise klassiske ordene i skrekkfilmer kanskje snart blir byttet ut med
“Keep your friends close. Keep your Facebook closer”.

onsdag 4. januar 2017

Farvel til bilen



Da var bilen solgt!
Til min store begeistring og sjokk har bilen  forlatt min besittelse og er nå i hendene til et pent nytt par med baby på vei. Håper virkelig de får satt pris på den slik den bør bli satt pris på, men på den andre siden - its just a car.. Eller?
Merkelig at en kan ha så sterke følelser for en bevegelig metallboks som bilen egentlig er. Vel, nå har bilen også blitt brukt som klesskap og oppbevaringsboks for ymse ting. så den var aldri kun en bil.

Så..
Pengene inn på sparekonto og alt i alt sparer jeg jo miljøet også. Så da var vi i gang med å holde nyttårsforsettene, og det er ikke ille mtp at vi allerede er 4 dager ut i det nye året.


søndag 1. januar 2017

Nyttårsforsett 2017

Nyttårsforsett er en tradisjon og vi alle lager oss sikkert hvertfall ett. Jeg har verken trening eller "bli et bedre menneske" på min liste i år, da jeg strengt tatt ikke gidder og blir demotivert når vekta i mars står på stedet hvil, og jeg irriterer og kjefter inni meg over en fjern slekning. Da er det greit å la være å ha slike mål :-)

Så 2017 har som mål:
- Gjenbruke ting og tang, ikke kjøpe nytt hvis det strengt tatt kan lages.
- Spare miljøet så mye som mulig.
- Ta bussen til jobb maks 6 mnd i året.
- Selge bilen.
- Spare 60.000 kr (utenom bilsalg)


lørdag 31. desember 2016

Siste dag, før første dag

I det jeg sitter her i sofaen som har blitt flyttet og vendt pga ommøblering i anledning jula, og sneen ute daler som aldri før, jeg kjenner at det har vært en heftig fin jul med familien. Førjulstiden var nydelig fin med DIY-julegaver og herlig stemning. Med besøk fra alven vår, som i desember kommer på besøk for å feire adventstiden, så har antallet hyss i heimen økt betraktelig.
Alvin dekker julekalenderene med toalettpapir




- Babyen begynte å krype/åle seg fremover to dager før juletreet kom opp.
- Den eldste sønnen har blitt utrolig stor på kort tid, og livet som storebror kler han <3
- Storesøster tar vare på hele familien og gjør ekstra stas på småbrødrene. Herlige henne <3
- Samboeren gikk ned på kne, 1. desember - og nå skal vi planlegge bryllup <3

Denne adventstiden har rett og slett vært morsom og minneverdig <3

Datra perlet pene perlebrett og pyntet de så fine med glitter og pynt, og egenkomponerte all slags juletrepynt ellers - som hun ønsket å gi til venner og familie - så må jeg nok innrømme at hun er flinkere å sette pris på sitt verk, enn hva jeg selv er til mitt eget. Det beundrer jeg. Evnen til å være stolt av sin fantasi og kreative side, og i tillegg tørre og ønske å vise det til alle rundt seg, uten å nøle. Det er helt fantastisk og beundringsverdig.




Jula har sin siste dag - før det nye året tar over. Her skal Lynet McQueen's jordbær-champagne konsumeres og pinnekjøttet nytes, og 30 stjerneskudd skal tennes av to entusiaster.



Året 2016 har vært det hittil fineste året noensinne og jeg er sikker på at 2017 blir spektakulært.
Jeg er så takknemlig for alle de 12 måneders milepæler og alt det gode - og ønsker det for alle dere <3



Godt nytt år fra familien vår <3

fredag 23. desember 2016

Julepynt i små stuer

Nå nærmer det seg at skuldrene kan senkes og julekakene kan smakes litt på, for nå er det nemlig lillejulaften. Dagen før dagen må være en av de fineste, for det er i dag alt det magiske skjer. Da det i tillegg har snødd hele dagen ligger det en fin dyne over gress og stein ute, og jeg syns jeg enser lukten av grønnsåpe fra naboenes vasketokt.

I vår lille store minimalisthjem er det ikke plass til all verdens pynt - så i år har vi laget mye julepynt i papir som vi har klippet ut. Vi fikk laget en julelenke som fremkalte herlige barndomsminner med storesøstra mi, der vi laget meterlange julelenker til jul.


Vi laget at fra hjerter, juletrær, stjerner og griser er klippet ut og limt opp på veggen, og dette syns barna var det aller morsomste i dag.


Treet ble pyntet for noen timer siden og nå gjenstår det litt her og der, så er vi snart klare for "kvelden før kvelden" på NRK.



Selv i mitt og mannens lille sittehjørne ble det mer julekos med hjerter på veggen.



Da gjenstår det bare å skrive: God jul til deg og dine <3 <3 <3




onsdag 14. desember 2016

Endringer i hverdagen

De to eldste barna har gått på skole og i barnehage utenfor byen, noe som har resultert i mange ekstra kjøremil i måneden - og år. Ettersom det ikke finnes effektiv kollektivtrafikk som korresponderer med jobb mtp avstander og kjøretidspunkt så har det ikke vært mulig å benytte seg av det heller. Muligheten for å gjennomføre fulltidsjobb og skolestarttidspunkt (og slutt) ved hjelp av buss i forhold til der vi bor nå er mer eller mindre uholdbart, og koster i tillegg like mye, og bruker i tillegg mer tid.

Etter mange diskusjoner frem og tilbake, tanker om trivsel på skole osv så har de blitt flyttet over til en ny skole og barnehage. Resultatet ble kortere vei til skole og barnehage (faktisk kun bare noen få hundre meter), bedre trivsel daglig og mindre kjøring i bil - noe de selv har ytret ble for mye.

Det vi i dag ser som har endret seg betydelig er at de har venner de daglig omgås på skole og i barnehage i nærområdet, ettermiddagene sammen har blitt roligere og kan kalles kvalitet, og på toppen det hele så blir det minimalt med utgifter på kjøring.  Rett og slett: vi slipper å være avhengig av bilen fra nå av <3





lørdag 3. desember 2016

En uventet start på førjulsferien

Da var det på tide med en førjulsferie, og turen ble til min hjemby. Pakket minimalt (da det også finnes vaskemaskiner der) og humøret på topp - nå skulle jeg hjem <3

På flyplassen kom det plutselig to gutter som jeg var sikker på jeg kjente til - som mot alle odds også er min sønns største idoler, nemlig Marcus og Martinus. De kom og satte seg på en benk, rett ved der jeg gikk frem og tilbake (hadde babyen i bæreseler, så bevegelse var alfa og omega) og kunne nesten ikke slippe blikket på guttene. Jeg rødmet nesten når de så opp og måtte i tillegg sende en sms til sambo om denne spennende tvisten i en nøye planlagt reisetur hjem. Så kom også lillesøstra, Emma, på toppen av det hele som sønnen hadde hørt på hver kveld den siste uka. Så der gikk jeg, frem og tilbake, med "Engler i sne" og "Together" mikset sammen til en god blanding i hodet, og forsøkte med alle krefter å IKKE glane på disse tre + foreldrene.

Jeg ble litt lettere til sinns når de meldte om ombordstigning på flyet - for da kunne jeg konsentrere meg om dette, og i og med at jeg hadde baby fikk jeg gå ombord først. Jeg valgte å sette meg på nest bakerste seterad, og tror du ikke alle fem i M&M satte seg rett bak oss. Er sikker på at mini kjente igjen M&M fra x-antall bilder og TV-opptredener og han følte kanskje litt familiær følelse til disse - i og med at de daglig blir snakket om hjemme i stua eller rundt middagsbordet. 
Emma koset litt med mini i ny og ne under flyturen og syns det var kos med baby, og mini likte definitivt oppmerksomheten han fikk. Da jeg gikk av flyet og inn på flyplassen fikk jeg tatt et bilde av Marcus, meg og baby, og dette skal bli storebror og storesøsterens mini-plakat hjemme til jul ;-)



Jeg kan trygt si at jeg feilet med å være normal voksen rundt Marcus, Martinus, Emma og foreldrene, og ble rett og slett star-struck ;-) Og ble ikke mindre imponert når det i tillegg var råhyggelig å snakke med Marcus :-) Så fra nå av lytter jeg til sangene deres med enda mer begeistring.


fredag 2. desember 2016

Månedens plan

Det slo meg helt plutselig at det kanskje kunne vært litt lurt av meg å legge ut litt av budsjettet her, for å lettere kunne ha noe å vise til. Før hver ny måned starter har jeg laget et nytt budsjett, og selv om ordet "budsjett" kan få mennesker til å brekke seg så fører den noe veldig fint med seg. Jeg får en nogenlunde anelse for hvordan måneden ser ut, og hva jeg øker sparekontoen med den bestemte måneden.

Jeg har alle mine regneark fra år tilbake
inne på Google disk, så jeg kan gå tilbake og se hva fjorårets november så ut - og det kan gi meg fordeler. Tenk på januar, som ofte er en overraskende dyr måned, så kan jeg klikke meg tilbake til 2015 eller 2014 og se hvordan utgifter jeg hadde da og minne meg på hva som kommer. Et budsjett viser hva jeg skal bruke, altså er hvordan det ser ut på forhånd, mens regnskapet som er i ramme regneark viser hva jeg faktisk har brukt.

Det er ingen hemmelighet at jeg liker tall og det å crunche tall for å få et hvert budsjett er veldig lett på papiret, men neimen ikke alltid lkke enkelt i virkeligheten. Eller er det det?

Nuvel, siden dette er en prøve så forsøker jeg å legge ut litt faste innlegg slik at det kan være lettere å følge tråden, og starter med at mitt ønskelige sparemål blir 25% denne måneden. Altså av alle mine månedlige inntakter og utgifter så skal jeg ha satt av 25% på sparekonto.

Så får måneden og valgene mine vise hvordan det blir :-) Spennende!

torsdag 1. desember 2016

Spareprosenten november

Spareprosenten for november-måned ble litt lavere enn hva jeg hadde håpet - så kanskje har jeg satt budsjettet litt for stramt. Dette tas til etterretning og gjør at budsjettet mitt for desember endres noe.

Alt i alt er spareprosenten 12,3 prosent. 

Årsaken til at denne ble mye lavere enn først tenkt er at dette inkluderer billetter til en juleferie for meg og minstemann, et planlagt megakjøp på Plantasjen og julegaver.


lørdag 26. november 2016

Ikke denne gangen.

Greit, jeg skal innrømme det; jeg elsker å handle ting.
Spesielt i sesongene, men sitter gjerne i ettertid med enorm anger.

Av erfaring gjør jeg det jeg kan for å holde meg unna butikkene i disse dager, nettopp fordi at den delen av hjernen og vettet som blir mest påvirket av fine "black-friday"- og førjulsreklamer har kicket inn og opererer med en vanvittig aksellerasjon. Alt som glitrer, skinner, lyser eller blinker og som jeg til vanlig ikke liker - syns jeg er helt topp akkurat nå. Jeg vil ta på alle utstilte juletrær, lukte på alle stearinlys, smake på samtlige pepperkaker og kakemenn og vil gjerne kjenne på alle jukse-pakkene som ligger under de utstiltejuletrærne. Til og med klesbutikkene virker interessante når det er juletid! Julegata i sentrum er tent og julegrana er plassert, men ikke tent riktig ennå.  Og når de nå spiller julesanger over høytalerene på kjøpesenteret, butikkansatte pynter seg ekstra mye og butikkene ellers setter ut smaksprøver i julekategori, og det pyntes sakte, men sikkert opp, så kjenner jeg at da er permisjonslivet ekstra digg <3 Og pengeboka i faresonen!


Det kan nesten sammenlignes med hvordan katta vår oppførte seg da vi (hun) fikk oppleve løpetid for første gang i uken som var. Hun ballet seg inntil og rundt støvsugerslangen, la seg med rumpa i sky og mjauet til den store gullmedaljen når hun ante at det var mannepuser utenfor døren. Det var ingen tvil hvilke ønsker eller impulsive behov lille Pusi hadde, som tydeligvis hadde fått sitt første besøk av Hormonine. For å slippe maset med en gneldrende katt, som ventes sterilisert innen kort tid, så fristet det veldig til tider å slippe vår lille innekatt ut slik at hun fikk nyte hormonene, men akkurat som med pengeboka ville den sure januar svi veldig - spesielt dersom vi i tillegg måtte dele bolig med et kull kattunger.









Jeg var heldigvis så lur og vis for en tid tilbake, og etter noen år med å forsøke å øke selvkontroll mtp impulskjøp, så da skaffet jeg meg en slik tak for å ha på postkassa:
Men i og med at vi bor i et fellesskap med andre så er det alltids NOEN som slenger fra seg søppelposten sin i kroken i fellesgangen. Spesielt er det den bombarderende julereklamen og da har jeg veldig lyst å plukke den opp.
"For å rydde opp og kaste det i søpla, for å være en god og omtenksom beboer" - tenker du kanskje nå?
Nei, ikke i det hele tatt.
Jeg vil ha det med meg hjem. Jeg vil lage en kopp kakao eller gløgg og bare bla i Nille-, Sparkjøp-, Coop Obs'-, Tilbords-, Europris'- eller hva-det-nå-enn-er-reklame og nyte julebildene og lokkeprisene. Jeg skulle planlagt kjøp av de fine pyntegjenstandene som vi ikke ville hatt plass til, et nytt fleecepledd for eksempel med julemotiv, og som vi helt sikkert har fra før av. Litt høyere og penere melkeglass som vi ikke har plass til. Tøfler med nissemotiv som jeg i januar ville irritert meg over fordi de tar ekstra plass. Ja, til og med nye matchende pysjamas til alle i familien, som vi heller ikke har bruk for, skulle alle blitt beundret av meg i julestemning og stearinlysglød.


Mulig at samboeren min ikke ville blitt like begeistret eller ha mye forståelse og tålmodighet hvis jeg begynte å ta med andres søppel hjem. For jeg kan skjønne det.  Faktisk så finnes det TV-show der de viser mennesker som gjør slikt, nemlig "Syke samlere", eller "Hoarders" som det så fint heter.

Så inntil videre får jeg gå forbi denne reklamesøppelhaugen med juletema, som noen i borettsskapet har slengt fra seg, og håpe at jeg ikke faller for fristelsene på TV-reklamene.

søndag 20. november 2016

Not my cup of tea (coffee)

Da jeg startet min karriere i en stor helsebedrift, med om lag 6000 ansatte, var jeg en uerfaren ung frøken med stigende ambisjoner. Kollegaer og andre voksne som var på arbeidsplassen tilbød meg ofte kaffe, som jeg takket nei til fordi jeg ikke drakk det. Ofte mimret de litt tilbake noen år, da også de syns at kaffe smakte sure fingre og tær og den svarte fargen ikke var innbydende i det hele tatt. For det var det jeg satt med. Altså, ikke sure fingre eller tær, men den oppfattelsen av smaken. 

Jeg skulle endelig inn i de "voksnes verden" og dette var en dag jeg hadde lengtet til lenge. 

Jeg kan fortsatt huske den dagen i barnehagen da jeg satt i yttergangen med mine medinnsatte og var kraftig irritert på barnehagetantene fordi de mente at regnbukse var eneste utvei for oss barn for å få lov til å gå ut og leke, selv om det bare var yr. 
Jeg kan fortsatt huske blikkene oss i mellom da vi medinnsatte på min avdeling trakk oss tilbake fra yttergangen og dannet en liten gjeng sammen i mellomgangen, hvor vi erklærte opprør mot barnehagetantene og planla å gå ut uten regnbukse. 
Vi protesterte høyt og lavt, viste barnehagetantene det lille hullet i hver enkeltes regnbukse som gjorde at det var totalt unødvendig å kle på disse - i og med at det kom til å bli vått uansett. Vi forsøkte å marsjere ut samlet, og en etter en, men til ingen nytte. "Når vi blir stor, og jobber i barnehage, skal vi ALDRI tvinge noen til å kle på regnbukser når de ikke trenger det! Aldri!"  Andre hadde utrop angående vottene, og luer. Alle var enige i at det var ingenting de kunne kjøpslå oss med når jeg gjaldt dette temaet. Det var samstemt enighet blant oss småfolk under 7 år, med felles mål. Lite ante jeg at dette var mitt første erfaring med fagforening.




15 år senere satt jeg på det nye kontoret, ung med ambisjoner og ny de voksnes verden. Inn kommer en hyggelig herremann og forteller hvilke rettigheter jeg har i min jobb og hva muligheter som finnes. I tillegg var  det snakk om pensjon, arbeidsoppgaver, personforsikringer og jeg skulle kunne forholde meg til et HR-kontor i tillegg. Den hyggelige mannen fortalte meg om fagforbund og forklarte hva dette forbundet jobbet for og at alle i mitt yrke gjorde lurt i å være med i dette. Dette var viktige valg å avgjøre, kostet rundt 500 kr i måneden, og dersom jeg ønsket å være med i dette forbundet fikk jeg også en kopp. 

Kanskje jeg nå hadde en nok valid grunn overfor meg selv til å forsøke å lære meg å drikke kaffe? Kanskje er det slik som studier viser der barn smaker på samme grønnsak 11 ganger så vil hjernen godta smaken, som igjen gjør at de liker den grønnsaken?

Nå er det 6 år siden, og har siden den tiden lært meg å drikke kaffe. Faktisk går det vel rundt 3 kopper hver dag, og den koppen jeg fikk av dette fagforbundet er min go-to-kopp og har vært det siden dag én. Vi har tilbringt utallige timer sammen, den har vært min trofaste følgesvenn på jobbmøter og den har hjulpet meg med å få varmen tilbake i fingrene på morgenen når det har vært ekstra kaldt ute. Den sitter perfekt i hånden og den matte deilige fargen er helt meget beroligende. Den er høy og den merkelige "myke" teksturen på koppen gjør at den ikke ligner noe annen kaffekopp. 


For noen uker siden mistet jeg denne koppen i gulvet, og hanken knuste. Koppen har alltid, etter mange års bruk, hatt sprekker i seg, men aldri har det gått så langt at noe knakk av. 




Så nå har det oppstått et problem. Jeg har nemlig siden den tid byttet både jobb og fagforbund. 

Koppene i nåværende fagforbund kan ikke måles med min kopp. Selv om jeg aldri fikk kopp fra det nye fagforbundet (no hard feelings), så har jeg vært og kjent på de. De står i skapet på min arbeidsplass, i fellesskapet vel og merke, skinnende og blanke og runde. De er superglatte og dersom du søler litt kaffe når du holder i koppen så glir de lett ut av hånden. Det gjør ikke min kopp. Min kopp er nemlig trofast.


Jeg vet ikke om det er "ok" å ringe til dette store fagforbundet og si "Hei! Koppen jeg da fikk av dere har nå gått i stykker og jeg lurer på om jeg kan få en ny?"
"Om jeg er medlem nå? Neeei.. Altså det nye fagforbundet har sånn forsikring som dekker mine mange uhell uten at det koster noe å reparere, så derfor er jeg der. Så hvis du kan sende til min adresse hadde det vært superkjekt! Om jeg ikke har en kopp der? Nei.. Eller jo, men jeg har aldri fått en egen. Dessuten er den ekkel å drikke fra.."





I mellomtiden får jeg bruke den uten hanke, med lekkasje, og kanskje helt plutselig dukker det opp noen som har denne koppen ønsker å gi fra seg den - da skal det vites at den har et hjem å komme til her <3


fredag 18. november 2016

Når størrelsen ikke teller

Det uendelige spørsmålet når det kommer til størrelser og om størrelsen faktisk har noe å si. 

Er det sånn at det blir bedre med en stor eller gjør en mindre en samme nytten? Man snakker kanskje ikke så høyt om det, som jeg i utgangspunktet hadde trodd eller ønsket, og det er vel forsåvidt ikke et tema man tar opp etter noen glass vin heller - uansett hvor gammel man er. Eller, kanskje helt ærlig er det slik at de som har størst roper høyest om hvor bra det er, men egentlig ikke gitt noe forklaring. Enkelte steder er det rett og slett vært for trangt og da er en smalere, lengre mer aktuelt. 

Jeg har hatt flere opp gjennom tidene, med ulike fasonger og selvfølgelig størrelser, og jeg blir ikke enig med meg selv på om den som er nå egentlig er litt for stor? 






Vårt kjøleskap er et 110 cm høyt kjøleskap og virker overraskende mye større enn hva vi først hadde tenkt det kom til å bli. Kjøleskapet vi hadde først var et stort kjøleskap og vi hadde i tillegg et fryseskap som er 180 cm høyt. I og med at vi fryser ned mye ferdiglaget mat og kjøper mat på tilbud som kan fryses ned så valgte vi å selge kombiskapet og beholde fryseskapet, så fikk vi tak i dette. I og med at vi planlegger middager i god tid, og bor nært butikken, så trenger vi ikke å oppbevare så mye i kjøleskapet. Hadde vært veldig spennende med en isbitdispenser på kjøleskapet, men med min elektroniske uhellsbakgrunn - så ville det blitt katastrofe innen kort tid. Da får vi heller bruke isbitposer i fryseskapet :-)

søndag 13. november 2016

Vårt lille mikro-slott




Da jeg noen år tilbake skulle kjøpe leilighet var jeg svært usikker på hvilken form for bolig jeg skulle ha og hva jeg kom best ut av. Googlet opp og ned for fordelene med selveierleilighet og andelsleilighet og kom frem til av selveier er det beste, og ble beint skuffet da leiligheten jeg kjøpte tilslutt var en andelsleilighet. Jeg følte at jeg tapte enormt med penger, nettopp fordi borettslaget skulle ha tusenvis av penger i måneden til vedlikehold, internett/TV, garasje, snørydding, strøing av is, varmekabler i inngangspartiet foran hovedinngangen, vaktmester osv. Penger som jeg ikke fikk styre over selv. Penger jeg kunne betalt billån med, dratt på kino eller kanskje reist med.



Vi har en utsikt som vi nyter hver kveld, uteområde som inviterer til aktivitet og bevegelse. Trengte heller ikke å betale dokumentavgift på 2,5% av kjøpesummen, så boliglånet ble ikke utvidet ekstra.'
Lokalisert under 5 minutter fra skole og barnehage, og maks 10 minutter særdeles treg gange til butikk og kjøpesenter. Bilen står i garasje og ved vinteren kjører det brøytebiler som fjerner snø og is helt inntil porten. Strødd blir det også! Vi har ikke et inngangsparti som må snøryddes, ei heller en plen vi må klippe selv - og på sommeren trenger vi ikke å tenke på at vi må bruke ferien på å male veggene. Og vet du hva? Jeg elsker det!

Med tre barn under 8 år, en katt (som til tider er besatt av noe) og som to kjærester sammen kan jeg ikke skjønne hvordan andre foreldre klarer å komme over alt dette, med humør og gleden i behold. Jeg hater å måke snø, jeg fryser ved tanken på å gå på is ute, og jeg vet av erfaring av det å male hus er morsomt de første tre kvarterene. Utholdenhet til å gjøre slikt arbeid tar mitt humør til et nytt nivå av barnslighet og tilslutt sitter jeg der med malekosten, spaden eller strøboksen i hånden og innser at selv om jeg gjør jobben helt perfekt så må jeg like forbannet gjøre det på nytt så snart det har gått litt tid.

Du vet den følelsen av å måke snø med iherdig innsats, for så når du er ferdig og svett, fornøyd med egen innsats, så har ny snø lagt seg og fjernet alle spor etter en nylig snømåketur?
Jeg er ikke voksen nok til å snu det andre kinnet til og nyte den lille treningsøkten jeg i det minste fikk, jeg irriterer meg lenge over unødvendig arbeid.

Så vår lille store 60 kvadratmeter leilighet har blitt oppgradert, oppgradert til et mikro-slott <3